Vil du ha bedre kontroll på luftforbruket? Ønsker du å kunne svømme lenger og raskere med mindre energiforbruk? Ønsker du å avslutte dykket mer opplagt og i bedre form enn i dag?
Vil du sveve ufortrødent og "vektløs" i vannet - det starter med oppdriftskontroll
Du må trene for å bli god. Målet er å bli helt nøytral i vannet, og å justere nøytraliteten etter dybde og aktivitet. Når du mestrer dette, vil du også oppleve at luftforbruket går betraktelig ned. Det blir rett og slett mindre kaving.
Det er mange årsaker til at oppdriftskontroll er viktig. Først og fremst handler det om din egen sikkerhet. Men det handler egentlig like mye om hensynet til natur og omgivelser. BCD’er som skraper langs bunnen eller svømmeføtter som knekker koraller er ikke det vi ønsker. Husk at vi bare har havet til låns.
På grunnkurset lærer du teknikkene, men du rekker ikke å få feelingen inn i nervebanene før kurset er over. Dette må du trene på. Du trener deg aldri ferdig på oppdriftskontroll. Dette raffinerer du i hvert dykk du tar fra nå og i all fremtid.
De aller fleste bruker mer bly enn de trenger i begynnelsen
Det er helt vanlig å bruke mer bly i begynnelsen av dykkekarrieren enn du strengt tatt trenger. Det er jo ikke så rart, for hvis du ikke har kontroll på oppdriften din, er det veldig lett å plutselig få for mye luft i BCD’en – og derved får du fort en ukontrollert oppstigning. Jo større negativ oppdrift du har, jo mer luft må du fylle i BCD’en, jo større motstand møter du under svømmingen.
Etter hvert får du mer og mer kontroll, og kan legge 1, 2, 3, 4 kilo igjen på brygga. Mange dykkere gidder ikke raffinere oppdriftskontrollen. Tren på det – det får du igjen for med godt monn.
Vurder vekten du trenger
Vi har skrevet om blymengde i en annen artikkel, men gjentar noe av det her. Mange har en form for «kalkulator» eller «formel» for å regne ut vektbehov. Det kan være ok, men behovet for vekt er svært individuelt fra dykker til dykker. Det er vel og bra, men hvis du ikke var positivt flytende på slutten av dykket, har du allerede en idé om maksvekten din. Start der!
Hvert dykk kan arte seg litt forskjellig – særlig hvis du dykker i lånt eller leid utstyr. En anbefaling er som et minimum – skaff deg din personlige drakt. I den vil nøkkelen til 80% av vektberegningen ligge.
Vær litt nøye med loggingen i de første dykkene, og hver gang du bytter større utstyrsdeler som for eksempel drakt, flasketype eller BCD. Logg detaljer om alt som påvirker oppdriftskontrollen. Du vil etter hvert få en perfekt record over hvordan du skal unngå å gjøre feil.
Kontroller vekt og oppdrift
Den «kjappe» metoden for å kontrollere oppdriften når du går på kurs er at du så vidt skal flyte med hodet over vann når lungene er helt fulle. Når du så tømmer lungene fullstendig, så skal du synke sakte.
Dette er en helt ok metode, men den gir deg ikke kontroll over én viktig faktor. Den faktoren er flaskens vekt. En normal stålflaske vil bestandig være negativ i vannet – selv når den er tom. Men den komprimerte luften har egenvekt. utregningene for dette er komplisert, og gir ikke så mye praktisk mening. Men det du kan huske er at en tom flaske har vesentlig større oppdrift enn en full. Det gjelder aluminiumsflasker også.
Den aller mest presise metoden for å kontrollere oppdriften er å gjøre flytetesten med tom flaske. Du skal så vidt flyte med fulle lunger, og så vidt synke når du tømmer lungene. Det vi helst vil unngå er å få en sterk positiv oppdrift når
Det kritiske er at du er akkurat tom nok til å gjennomføre et behagelig og kontrollert sikkerhetsstopp på 5 meter i 3 minutter. Da er ofte flasken nær 50 bar, og vesentlig lettere enn da du startet dykket.
Vi regner at differansen i vekt mellom en full og en tom 15-litersflaske er ca. 5 kg! Det vil si at for å unngå å slite med å holde deg nede under avslutningen av dykket må du være ganske negativ i starten.
Kontrollert, sakte nedstigning
Vi har alle vært der! Vi tømmer BCD’en i overflaten, og synker i akselererende tempo ned mot bunnen. Jo dypere vi kommer, jo høyere blir trykket, jo mindre blir oppdriften. Så ser vi plutselig bunnen, og fyrer av masse luft i BCD’en for å stanse nedstigningen. Da kan det ofte være for sent, og resultatet er at vi deiser i bånn eller at det blir så mye luft i BCD’en at vi er på full fart oppover igjen.
Rådet er: Ta det med ro. Flyt ned. Ikke «dropp». Sørg for å kompensere litt med luft hele veien ned på akkurat samme vis som du slipper litt og litt luft ut under oppstigning.
Øv på sveving
Bare du kommer ned under 10 meter blir oppdriftskontrollen mye lettere enn på grunnere vann. Jo dypere du kommer, jo mer har du å gå på med henblikk på luft ut/inn av BCD’en. På dybder under 10 meter og med korrekt avstemt vekt er det bare små variasjoner i luftvolumet som skal til for å føre deg én meter opp eller litt dypere. Tren på dette. Tren på sveving, og tren på sveving en meter eller to over sjøbunnen. Det beskytter det marine liv og gjør at dykkere som kommer etter deg også får god sikt og et godt dykk.
Drakten er viktig
Vi er som regel opptatt av å minimere behovet for vekter, av årsaker beskrevet i innledningen. Men dette fokuset er ikke alltid så lurt. Det er nemlig enormt stor forskjell i oppdriftsegenskaper for en del utstyr – draktene i særdeleshet. En skalldrakt (tørrdrakt) har tilnærmet null egen oppdrift, mens en 7+5 mm. semidry-drakt har masse oppdrift. Skalldrakten vil ikke påvirke oppdriften med variasjon i dybde. Semidry-drakten får betydelig økt oppdrift jo høyere i vannet du dykker. Derfor er det veldig viktig å ta draktens oppdrift på grunt vann i sterk betraktning når du bestemmer vektmengde.